To pick up a car and drive away

5. juni 2013

Det verste av alt er tomrommet. Ikke inni meg, men fysisk, utenfor. Jeg mangler stedet jeg pleide å ha armen når jeg så serier i sengen. Jeg mangler det jeg pleide å klemme da ting ble skummelt, flaut eller så bra at jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg mangler leppene som pleide å vekke meg om morgenen. Jeg mangler det som holdt rundt meg da jeg lagde mat til oss, og jeg mangler den gode ekstrasengen jeg kunne ligge på og kose med samtidig, om jeg ikke fikk sove.

Jeg har aldri vært en kosete jente. Første gangen du ga meg en klem, håpte jeg bare at den skulle bli over. Nå skulle jeg ønske jeg aldri hadde sluppet taket.

Og selv om det egentlig ikke er så lurt, selv om du har lyst til å gifte deg snart, og selv om det jeg er mest redd for her og nå, er å bli forelsket, så tror jeg vi to, sammen, kunne hatt det godt, i det minste for en stund. Jeg er glad i deg, og det neste året blir vanskelig.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: