Når kvelden faller på

31. juli 2010

Noen ganger liker jeg å sitte helt stille ute på trappa når kvelden faller på. Skyggen min ligger rett foran meg, men på grunn av trappetrinnene, er den skrukkete. Den ligner på et trekkspill.

Snart blir gatelykta tent, og jeg kan se små nattsvermere fly rundt den. Jeg lurer på om nattsvermerne var der før også, bare at jeg ikke kunne se dem fordi det ikke var noe lys i lykta. Eller kanskje de begynte å fly der da lyset ble slått på? Det er sånne tanker jeg tenker når jeg sitter på toppen av trappa og kvelden faller på.

Jeg hører mødre og fedre som roper at barna skal slutte med leken og komme inn. Når sola kryper ned bak naboens hus begynner jeg å fryse. Nå er det menneskene på den andre siden av jorda som skal få sollys og varme en stund. Jeg legger hodet bakover og ser opp mot himmelen. Når jeg ser den første stjernen lukker jeg øynene og ønsker meg noe. Når jeg åpner dem igjen ser jeg en stjerne til. Og en til, og en til. Og snart er det så mange stjerner at jeg ikke greier å telle dem.

Nå er det mørkt og det er på tide å gå inn. Mens jeg går ned trappen til rommet mitt tenker jeg at jammen er det fint å sitte sånn på toppen av trappa når kvelden faller på.

Reklamer

3 kommentar to “Når kvelden faller på”

  1. Anonym said

    Denne teksten ga meg gåsehud og fine tanker. Fantastisk.

  2. idaa said

    hehahe, jaa ❤ ainstain je vetttts. kdu!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: